Forsvaret har et problem. – Et skummelt problem…
Den mye omtalte Skah-saken i Marokko har skapt debatt i norsk presse. For ikke å glemme Kongosaken hvor en tidligere spesialsoldat var innblandet og tematikken omfavnet flere land, private sikkerhetstjenesten og spionasje.
Og debatt har det blitt med rette. I Skah-saken har soldatene det norske folk på sin side. Slik oppleves det i allefall. En “nobel” sak hvor heltene hentet hjem de forsvarsløse barna fra skurken. “Alle” er happy. Men det skaper en prinsippiell viktig debatt som MÅ komme – og den er touchy all den tid den vil dreie seg om et etteransvar for Forsvarets del.
Foto: faksimile VG artikkel om Skah-saken
Forsvaret har et problem. Et problem som har vært gjenstand for ulike Hollywoodproduskjoner. Vi snakker om høyt utdannede og erfarne spesialsoldater med kunnskap og erfaring om ikke bare det å kjøre koke kaffe i felt. Den moderne James Bond i privat ærend. Allerede fra seleksjonen til en tjeneste ved en spesialavdeling, begynner doktrineringen av kandidatenes nye liv. Under utdanning og i tjeneste lærer de ekstreme kunnskaper om å ta liv, ta vare på seg selv og overleve under ekstreme forhold.
Dette ekstreme nivået skaper lagånd uten sidestykke. Et vennskapsbånd som går utover det normale gitt de helt unormale situasjonene soldatene er sammen om. Dette skaper varige sterke relasjoner som selvsagt støtter hverandre når en i nettverket har problemer. Det trengs ingen doktorgrad for å forstå dette. Det sier seg selv.
Foto: privat
Så til litt av poenget. Ved å utdanne personer til å bli svært profesjonelle krigsmaskiner, er det noe korttenkt å tilby soldatene 10 års kontrakt med 3 års bonus (dvs man står i ca 7 år med 3 års etterlønn). Det sivile samfunnet skal ta opp disse personene som da kommer fra ekstreme forhold og skal inn i det ekstremt normale mye omtalte “sivile helvete”. De fleste klarer det men ikke alle. Den spenning og adrenalin de har hatt i tjenesten sin de siste f.eks. 7-10 årene kan vanskelig matches i det sivile. Veldig mange med slik bakgrunn begynner i eventbyråer og tilbyr svært spesielle opplevelser og klarer seg bra uten søken etter det ekstreme i negativ forstand.
Så har du de som ikke klarer seg så bra sett med storsamfunnets øyne – de som trekker over i de mer ullne private sikkerhetsselskapene i ulike farger og fasetter, i inn og utland. Her dukker problemene opp. Med all den kunnskap de har fra Forsvarets kostbare og svært fokuserte trening, står de nå til disposisjon for det private markedet. Forsvaret har liten kontroll eller kunnskap om hva de tidligere stjernene deres bedriver. Og brått dukker de opp i ulike nyhetssaker med påfølgende svette PIO/kommunikasjonsoffiserer og sjefer som må uttale seg klokt. Som nå med den aktuelle Marokkosaken og Kongo. Her var det både spesialsoldater og en “Petter”. Sistnenvte politimann og etterretningsmann. Erfaring fra E-tjenesten skal man heller ikke kjimse av men man vet jo naturlig nok veldig lite utad om den type tjeneste og hva slags personer vi egentlig har i de mørke rom samt deres utdanning og erfaringsbank. Antakeligvis enda mer skremmende enn spesialsoldatene.
Og den fulle sannhet får vi aldri. Det forstår alle. Skottene i disse miljøene er nok gode og tette og den sannhet som blir presentert vil nok de fleste ta med en klype salt. Som i Skah-saken hvor Skah selv påstår skyting, påkjøring av bil og slossing vs “Petter” sin versjon av en seiltur.
Forsvaret har et stort ansvar for slikt personell overfor storsamfunnet. De trener og utdanner svært skikkede personer med rette holdninger og basiskunnskaper som menneske, til ekstreme situasjoner og de gir de unormal sensitiv kunnskap om en rekke disipliner. Å slippe slike personer ut på det åpne sivile markedet er et aldri så lite sjansespill og en antatt kalkulert risiko fra Forsvarets side. Forsvaret burde holde på de, sette de i stillinger så de blir i eget hus. For har de faktisk kontroll på slikt personell etter endt tjeneste? Og hva med oppdrag på fritiden?
Uten kontroll på slik human competence vil Utenriksdepartementet, Forsvaret og Politiet i overskuelig fremtid belage seg på flere og flere saker hvor tidligere stjerner brått er i rampelyset med påfølgende forklaringsbehov og potensielle politiske kriser.
Dette problemet gjelder også Politiet som har sine spesialbetjenter. Som en operatør i politiets spesialstyrke Delta (Beredsskapstroppen) uttalte i et festelig lag en gang: “veien til det kriminelle miljø er tidvis svært kort”. Når kriminelle miljøer får “tak i” personell med bakgrunn fra Etterretningstjenesten, FSK/HJK, MJK og Delta har storsamfunnet fått et stort problem å løse. De møter profesjonelle good guys, som kjenner taktikk og operasjonsmønster, på feil side av spillebrettet. Plutselig har de gamle kollegaer mot seg. Helt lik problematikk i andre land og særlig i øst hvor spesialsoldater kom i mafians klør.
Forsvaret har et skummelt problem.
Telemark bataljon svarer på spørsmål via hotmail
Telemark bataljon svarer nå kun via Facebook og hotmail. TMBN har benyttet Milforum gratis til rekruttering i mange år. Spørsmål fra potensielle søkere har blitt besvart på Milforum slik at flest mulig som lurer på det samme får samme svar. Dette har fungert utmerket helt til personell i TMBN bytter beite og nye krefter kommer. Nå er det tydligvis Facebook som gjelder og de som har spørsmål om tjeneste ved TMBN må sende mail til telemarkbataljon@hotmail.com om de vil ha svar. Sistnevnte virker i mine øyne svært useriøst og ved å kun benytte Facebook, vitner det også om en litt pussig strategi rundt bruk av sosiale medier. Nye krefter i rekrutteringsmiljøene er kanskje selv vant med en verden omspunnet Facebook.
Argumentet er at de ikke har tid til å oppdatere Milforum. Man når langt flere ved å svare i plenum, og ikke minst på en svært søkbar plattform som Milforum er, deriblant på Google. Envis kommunikasjon på Facebook om opptaksrunder og svar på spørsmål via mail tar jo langt mer tid enn å benytte f.eks. Milforum. Og det gratis – må ikke glemmes. Hvor er logikken?
Milforum klager ikke over tapet av TMBN som aktiv rekrutterende avdeling slik det var i gamle dager – stiller oss mer undrende til rationalet og logikken i denne nye strategien på nett.
Fremtidens soldater ved TMBN finnes tydligvis på Facebook og Facebook only.
Jenter ikke ønsket i Forsvaret?
Foto: Forsvaret
En jente på 24 år postet følgende på Milforum nylig – et innlegg som skapte god debatt:
Anyway… Jeg er en jente på 24 år.. Var på sesjon å ble kjent tjenestedyktig. Under samtalen med sesjonsoffiseren så skulle jeg nevne noen avdelinger jeg ønsket meg inn i. Så jeg sa klart ifra at jeg ønsket meg inn i Hæren (bare ikke HMKG).
Jeg vet ikke helt hva slags syn man har på jenter med barn i forsvaret men dette er noe jeg virkelig ønsker å gjennomføre! Men problemet var at Herr X ikke ville anbefale meg til noe annet enn HMKG pga avstanden hjem, pga alderen min etc. Jeg prøvde tydelig å presisere for han at jeg ønsket en karriere i forsvaret! Men det var en del om og men…
Jeg sa klart å tydelig ifra til SO at jeg har en grei avtale med faren til barna om samvær og at det ikke ville bli noe problem.
Men han var så utrolig negativ og skeptisk!Hvor må jeg evt henvende meg nå om jeg skal sette opp nye ønsker?
Skal det virkelig være slik at jenter som ønsker en karriere og som tydlig presiserer dette skal bli møtt med en negativ holdning og nærmest holdt tilbake fordi vedkommende sesjonsoffiser føler personlig at hun f.eks. heller bør ta vare på barnet sitt, tross at vedkommende har kontroll på siutasjon og et sterkt ønske om en karriere? Ikke rart jenter er skeptiske hvis dette er en holdning man ofte blir møtt med i ulike ledd i Forsvaret. Og “varepraten” blir ikke akkurat bra av slike kjedlige opplevelser slik jente 24 har opplevd. Prisverdig at hun gir gass tross det skjeve møtet med Forsvaret.
Et annet sitat man bør bite seg merke i:
Men et merkelig syn på kvinner hadde han iallefall… Ordet likestilling eksisterte ikke helt hos han.
Et par relevante linker om tematikken.
HV trener mindre og mindre. Fornuftig pengebruk?
Foto: Forsvaret
Bruker rush på Milforum linket nylig til nok en artikkel om at HV trener lite. En offiser uttaler seg om situasjonen med følgende kommentar:
- Det er klart at vi skulle ønske at vi hadde mer penger å øve for og håpet på større aktivitetsmidler. Over tid vil dette svekke den operative evnen vår, sier Karlsen.
Sett i lys av de x antall millonene HV/SHV svir av per år vs bruk av soldater og de ulike kapasitetene man bygger opp: hvor vel anvendte penger er dette egentlig? Er det virkelig behov for f.eks. HV-016 “spesialsoldater” og SHV sine bordingslag? Særlig sett opp i mot oppdragene de trener mot og som de som avdeling ønsker å få vs samfunnets behov i fredstid og sett i lys av hvilke kapasiteter i samme kategori Politiet/Tollvesen/Kystvakt dekker i dag.
Hvor ligger de reelle behovene og hvor sterk er egentlig korridorkrigen hos Forsvarsledelsens HV-offiserer vs tilgang på budsjettkronene? Misunnelsen hos enkelte i Politiet er stor sett i forhold til HV innsatsstyrkers utstyrs”mania”. Mange spørsmål få svar. En ting er sikkert – kampen om kronene i HV/SHV sammenheng blir bare tøffere og tøffere og jeg er sikker på at spesial kapasitene også vil merke dette sterkt i tiden fremover i form av sentralisering, nedskjæringer på fullskala øvelser og penger til mannskaper. Glanstiden fra midten av 2000 tallet er nok over. Noen refleksjoner. Er og vil HV forbli “half pregnant“?
Kapringen av Arctic Sea – russisk advokat forsvunnet
- PÅGREPET: Skipet Arctic Sea skal ha blitt kapret 24. juli. Her blir en av kaprerne pågrepet av den russiske marinen. Foto: Scanpix
Interessant sak som er relatert til denne nyhetssaken for en tid tilbake. Kapringen av M/VArctic Sea. Flere relevante nyhetssaker med linker til Mossad m.v. her.
En rysk advokat som är försvarare till en av dem som misstänks för delaktighet i kapningen av fartyget Arctic Sea är försvunnen.
Elena Romanova-Lebedeva har inte setts till sedan hon lämnade sitt kontor i Moskva sent i onsdags säger hennes kollega Omar Achmedov till den ryska nyhetsbyrån Interfax.
– Vi har letat överallt och anmält hennes försvinnande till polisen, säger Achmedov, som företräder en annan misstänkt i Arctic Sea-målet.
Enligt Achmedov har Romanova-Lebedeva också arbetat med flera stora mordfall i Vladimir-regionen, som ligger cirka 19 mil öster om Moskva.
Arctic Sea kapades i juli under omständigheter som fortfarande är oklara. Fartyget var på väg från Finland till Algeriet med timmer i lasten när det kapades på svenskt vatten. En månad efter kapningen hittades Arctic Sea av den ryska flottan utanför Afrikas västkust. Åtta misstänkta kapare greps och fördes till Moskva.
En rysk advokat som är försvarare till en av dem som misstänks för delaktighet i kapningen av fartyget Arctic Sea är försvunnen.
Elena Romanova-Lebedeva har inte setts till sedan hon lämnade sitt kontor i Moskva sent i onsdags säger hennes kollega Omar Achmedov till den ryska nyhetsbyrån Interfax.
– Vi har letat överallt och anmält hennes försvinnande till polisen, säger Achmedov, som företräder en annan misstänkt i Arctic Sea-målet.
Enligt Achmedov har Romanova-Lebedeva också arbetat med flera stora mordfall i Vladimir-regionen, som ligger cirka 19 mil öster om Moskva.
Arctic Sea kapades i juli under omständigheter som fortfarande är oklara. Fartyget var på väg från Finland till Algeriet med timmer i lasten när det kapades på svenskt vatten. En månad efter kapningen hittades Arctic Sea av den ryska flottan utanför Afrikas västkust. Åtta misstänkta kapare greps och fördes till Moskva.
Milforum oppgraderer software
Milforum gjennomgår nå en software oppgradering. Følgelig er Milforums diskusjonsforum nede noen minutter.
Velkommen tilbake!
Admin
Tilbud til veteraner og WWII
Foto: Forsvaret
Julen nærmer seg, overraskende nok. Mange sitter alene i julen, og soldater er intet unntak. I den forbindelse arrangerer Forsvaret juleopphold for veteraner, nok et tiltak for å ta vare på de som har gjort en innsats. Et steg i riktig retning, spør du meg. Hør hva folket mener på milforum, veteraner og internasjonale operasjoner er populære emner.
På forumet er selvsagt WWII et alltid aktuelt tema. I den forbindelse mimres det, 60 år etter. Ambisjonene er det ingenting i veien med, krigen skal gjøres rede for, dag for dag. Vår egen Rittmester trenger sikkert hjelp å holde tråden oppe. Kom igjen, bidra!
–
sgt. J.Doe
Obama taper kampen om Afghanistan
Foto: EPA
En artikkel i Aftenposten i dag forteller at 51 prosent av de spurte i en meningsmåling gjort for Washington Post i august, sier at krigen i Afghanistan ikke er verdt å kjempe.
Motstanden er størst i Det demokratiske parti, med mer enn to av tre velgere imot. Blant uavhengige velgere er det også flertall imot. I Det republikanske parti er vel 40 prosent imot krigen. Men konservative synsere stiller nå flere spørsmål ved USAs Afghanistan-engasjement.
Nyhetsmagasinet Newsweek har karakterisert Afghanistan som Obamas Vietnam. Afghanistan er presidentens utenrikspolitiske topprioritet og i ferd med å bli et betydelig innenrikspolitisk problem.
USAs nye øverstkommanderende, general Stanley McChrystal sier at de neste 12 til 18 månedene blir helt avgjørende. Da må innsatsen gi synlige resultater.
Artikkelen tar også opp hvordan opinionen i flere andre land, som Tyskland, Nederland og Storbritannia, ønsker å trekke seg ut av Afghanistan.
Her i Norge ser vi ikke den samme oppmerksomheten rundt saken. Vi har et SV i regjering som er mot både 
Afghanistan-engasjementet og NATO, men som ikke har hatt gjennomslagskraft for dette i posisjon. Utenom det har vi kuriositeten av et parti i Rødt. På den andre siden er utenriksminister og AP-mann Gahr Støre krystallklar på at vi blir i Afghanistan til landet og dens lovlig valgte regjering er i stand til å kontrollere Taliban og andre opprørsgrupper på egen hånd.
En norsk tilstedeværelse vil likevel avhenge av at våre NATO-allierte også blir værende. Uten USA og Storbritannia vil ikke andre av medlemmene ha fotfeste. Nå gikk Obama til valg på å øke antallet soldater i Afghanistan (og trekke seg ut av Irak), slik at ingenting foreløpig tyder på at USA snur og drar hjem igjen. Likevel er det verdt å legge merke til at flere og flere i disse landene er i mot krigen. Dette er tendenser vi kan se igjen fra f.eks. Vietnamkrigen.
Sovjetunionen holdt ut i nær 10 år, før de trakk seg ut i februar 1989 – for vel 20 år siden.
Nå har NATO stått i Afghanistan siden 7. oktober 2001, snart åtte år.
- Greier NATO å bygge opp Afghanistans politi og militære, slik at disse selv under en lovlig valgt regjering, kan kontrollere sitt eget land – i overskuelig fremtid?
- Greier NATO å utradere Taliban, eller er det helt urealistisk?
- Greier NATOs medlemsland å holde unna for sitt eget folks stadig økende krav om å trekke seg ut av Afghanistan – evt. hvor lenge?
Denne diskusjonen kan du bli med på på milforum.net/forum:
Egensikring mot identitetstyveri
“Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye” (Matt7:1-6)
Siden 2007 har ulike IT og sikkerhetsavdelinger tilknyttet Forsvaret økt sitt fokus på hvordan uskyldig bruk av sosiale internettforum kan true sikkerheten til personell og avdelinger i Forsvaret. Flere ganger har man fått spalteplass i riksmedier for å minne soldater og andre ansatte på hvilken sikkerhetsrisiko dette kan utgjøre (1). Det er mye som tyder på at Forsvarets oppvask har gitt resultater, selv om noen kanskje har dratt sikkerhetsbegrepet litt langt (2). Et velkjent begrep lyder «better safe than sorry», noe som kan forsvare policyen på dette området.
Det er da beklagelig når mye tyder på at Forsvaret lett kan komme opp i en situasjon hvor de burde si «sorry» til utallige tidligere og nåværende tjenestegjørende. Intranettet som brukes i Forsvaret, FISbasis (3), kan for uærlige sjeler betegne seg som en gullgruve fylt med personopplysninger. Noen steder kan man finne komplette lister med fødselsnummer og navn på tjenestegjørende, mens andre soldater var ekstra uheldig, for her finner man også personopplysninger om pårørende, adresser, telefonnummer også videre. I tillegg er det eksempler på tilsvarende lister over personell som har avsluttet sitt forhold til Forsvaret for lenge siden.
I dagens IT-samfunn er det ingen tvil om at personopplysninger på avveie kan skape problemer, og med den naive holdningen til personvern som i dag eksisterer i enkelte militæravdelinger, kan dette fort bli tilfelle at opplysningene havner i feil hender. Hva ville du selv følt hvis du en dag merket at noen hadde opprettet og brukt telefonabonnement i ditt navn, omadressert posten din eller opprettet bankkonti i ditt navn? Dette er noen eksempler på hva kriminelle kan bruke personopplysninger til. Spekulasjonene rundt hva en eventuell fiendtlig makt kan bruke disse opplysningene til, velger jeg å overlate til leseren.
At dette er et dagsaktuellt tema, kan Justisminster Knut Storberget bevinte. Han kom i en lignende situasjon 2.september (4) og hadde følgende kommentar til avisa Glåmdalen:
«– Dette er svært alvorlig. Det går ikke an. Slik kan vi ikke ha det. Jeg er skremt, sier en alvorstynget Storberget – med hakeslepp.»
Mitt forsiktige anslag er at jeg hadde tilgang til over syv hundre navn og fødselsnummer, både til menige og befal. Og dette var informasjon som jeg absolutt ikke hadde behov for i min stilling. Med tanke på hvor stor andel av avdelingen dette utgjorde, vil jeg påstå at en slik nonchalant håndtering av soldatenes personvern var standarden i avdelingen og ikke kan bortforklares med menneskelig svikt. I såfall har mange mennesker sviktet, uavhengig av hverandre.
Det ville derimot ikke være menneskelig svikt hvis jeg fikk med meg disse listene ut av leirporten. Vel ute av porten kunne jeg solgt listene til høystbydende, uten at mistanken noen gang ville falle på meg. Jeg er dog fullt klar over at alle som har tilgang til FISbasis har blitt sikkerhetsklarert, men, mindre du har slektninger eller andre kontakter i feil land, blir tatt for fyllekjøring eller på noen annen får en straffbart handling på rullebladet, er en sikkerhetsklarering innenfor rekkevidde for de fleste.
På mange måter har Forsvarets holdning til fordelene og ulempene med internett bidratt til å styrke operasjon- og personellsikkerheten, samt skremme livet av en stakkar i justisdepartementet (5). Det er da ekstra beklagelig at man ikke klarer å holde orden i egne rekker.
Alle henvisninger er med forbehold at sakene er korrekt fremstilt i media, at det ikke har kommet nye opplysninger i sakene også videre. Jeg skulle gjerne både ha begrunnet og dokumentert påstandene bedre, men av hensyn til de involverte avdelinger velger jeg å ikke gjøre det, selv om det går ut over min troverdighet.
(1)
http://www.dagbladet.no/dinside/2007/06/06/502706.html
http://www.tu.no/it/article159905.ece
http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=189349
(2)
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=139723
(3)
Brukes også av Kongehuset, Statsministerens kontor og andre som har behov for et sikkert nett.
(4)
http://www.glomdalen.no/nyheter/article4555703.ece
(5)
http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/innenriks/politikk/6679333/
Admin lagt til. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=578377 og http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=569767
Hva skjedde egentlig med M/V Arctic Sea?
Hva skjedde egentlig med M/V Arctic Sea som ble kapret i Østersjøen i slutten av juli 2009? Skipet som var på vei til Algeri med tømmer forsvant sporløst og ble spottet i engelske kanal for så å bli borte fra radardekning noen uker. Så kommer det nyhetsmeldinger om at russisk marine har jaktet på skipet, brukt mye ressurser og virkemidler, funnet det og så blir det informasjonsblokkade. Ikke rart spekulasjonene blomstrer. Og det blir ikke mindre spennende av at VG siterer ulike kilder som sier:
- Det er litt rart at de ikke nevnte noe om kapringen, dersom de var blitt bundet av pirater og tre var blitt skadet skulle man tro at de hadde nevnt det, sa Mark Clark, som representerer de maritime myndighetene i Dover, onsdag.
- Først ti dager etter at kapringen skal ha funnet sted, ble det sendt ut et varsel fra Interpol. Myndighetene i Dover var dermed ikke oppmerksom på dette da de var i kontakt med skipet.
Onsdag ga dermed den russiske presidenten Dmitrij Medvedev ordre om å gjøre alle nødvendige tiltak for å finne og, om nødvendig, frita skipet fra kaprere som fortsatt er om bord. Alle russiske skip og u-båter som befinner seg i Atlanterhavet har fått beskjed om å lete etter skipet.
tillegg til teorien om at skipet fremdeles er kapret, har noen også antydet at mannskapet har arrangert forsvinningen selv i forbindelse med storstilt narkosmugling. Dette ble umiddelbart avvist på det sterkeste av russiske myndigheter, som fremhevet at det var snakk om ærlige, erfarne sjøfolk. Stemmer ikke noen av de to teoriene, er alt åpent. Skipet er borte vekk, midt i et tungt trafikkert farvann.
Utsagn om at flere lands etterretningsvesner har deltatt i presseblokkade, at det er brukt avanserte hjelpemidler som ubåt, satelitter og what have you for å finne skuta gjør det bare mer interessant.
Dagbladet skriver at åtte personer er pågrepet for kapringen. Avisen skriver videre:
Teoriene om hva som har skjedd med skipet, har vært mange, og flere teorier går ut på at skipet hadde en hemmelig last med enten, våpen, narkotika eller kjernefysisk materiale om bord, og at det ble kapret på grunn av denne lasten.
Iran bør trekkes fram i debatten spør du meg.
Hva skjedde egentlig med M/V Arctic Sea?
Latest Topics
Telemark bataljon svarer nå kun...
En jente på 24 år postet følgende på...
Bruker rush på Milforum linket nylig til...
