MILBLOGG

Forsvaret har et problem. – Et skummelt problem…

Den mye omtalte Skah-saken i Marokko har skapt debatt i norsk presse. For ikke å glemme Kongosaken hvor en tidligere spesialsoldat var innblandet og tematikken omfavnet flere land, private sikkerhetstjenesten og spionasje. 

Og debatt har det blitt med rette. I Skah-saken har soldatene det norske folk på sin side. Slik oppleves det i allefall. En “nobel” sak hvor heltene hentet hjem de forsvarsløse barna fra skurken. “Alle” er happy. Men det skaper en prinsippiell viktig debatt som MÅ komme – og den er touchy all den tid den vil dreie seg om et etteransvar for Forsvarets del. 

Foto: faksimile VG artikkel om Skah-saken

Forsvaret har et problem. Et problem som har vært gjenstand for ulike Hollywoodproduskjoner. Vi snakker om høyt utdannede og erfarne spesialsoldater med kunnskap og erfaring om ikke bare det å kjøre koke kaffe i felt. Den moderne James Bond i privat ærend. Allerede fra seleksjonen til en tjeneste ved en spesialavdeling, begynner doktrineringen av kandidatenes nye liv. Under utdanning og i tjeneste lærer de ekstreme kunnskaper om å ta liv, ta vare på seg selv og overleve under ekstreme forhold.

Dette ekstreme nivået skaper lagånd uten sidestykke. Et vennskapsbånd som går utover det normale gitt de helt unormale situasjonene soldatene er sammen om. Dette skaper varige sterke relasjoner som selvsagt støtter hverandre når en i nettverket har problemer. Det trengs ingen doktorgrad for å forstå dette. Det sier seg selv.

Foto: privat

Så til litt av poenget. Ved å utdanne personer til å bli svært profesjonelle krigsmaskiner, er det noe korttenkt å tilby soldatene 10 års kontrakt med 3 års bonus (dvs man står i ca 7 år med 3 års etterlønn). Det sivile samfunnet skal ta opp disse personene som da kommer fra ekstreme forhold og skal inn i det ekstremt normale mye omtalte “sivile helvete”. De fleste klarer det men ikke alle. Den spenning og adrenalin de har hatt i tjenesten sin de siste f.eks. 7-10 årene kan vanskelig matches i det sivile. Veldig mange med slik bakgrunn begynner i eventbyråer og tilbyr svært spesielle opplevelser og klarer seg bra uten søken etter det ekstreme i negativ forstand.

Så har du de som ikke klarer seg så bra sett med storsamfunnets øyne – de som trekker over i de mer ullne private sikkerhetsselskapene i ulike farger og fasetter, i inn og utland. Her dukker problemene opp. Med all den kunnskap de har fra Forsvarets kostbare og svært fokuserte trening, står de nå til disposisjon for det private markedet. Forsvaret har liten kontroll eller kunnskap om hva de tidligere stjernene deres bedriver. Og brått dukker de opp i ulike nyhetssaker med påfølgende svette PIO/kommunikasjonsoffiserer og sjefer som må uttale seg klokt. Som nå med den aktuelle Marokkosaken og Kongo. Her var det både spesialsoldater og en “Petter”. Sistnenvte politimann og etterretningsmann. Erfaring fra E-tjenesten skal man heller ikke kjimse av men man vet jo naturlig nok veldig lite utad om den type tjeneste og hva slags personer vi egentlig har i de mørke rom samt deres utdanning og erfaringsbank. Antakeligvis enda mer skremmende enn spesialsoldatene.

Og den fulle sannhet får vi aldri. Det forstår alle. Skottene i disse miljøene er nok gode og tette og den sannhet som blir presentert vil nok de fleste ta med en klype salt. Som i Skah-saken hvor Skah selv påstår skyting, påkjøring av bil og slossing vs “Petter” sin versjon av en seiltur.

Forsvaret har et stort ansvar for slikt personell overfor storsamfunnet. De trener og utdanner svært skikkede personer med rette holdninger og basiskunnskaper som menneske, til ekstreme situasjoner og de gir de unormal sensitiv kunnskap om en rekke disipliner. Å slippe slike personer ut på det åpne sivile markedet er et aldri så lite sjansespill og en antatt kalkulert risiko fra Forsvarets side. Forsvaret burde holde på de, sette de i stillinger så de blir i eget hus. For har de faktisk kontroll på slikt personell etter endt tjeneste? Og hva med oppdrag på fritiden?

Uten kontroll på slik human competence vil Utenriksdepartementet, Forsvaret og Politiet i overskuelig fremtid belage seg på flere og flere saker hvor tidligere stjerner brått er i rampelyset med påfølgende forklaringsbehov og potensielle politiske kriser.

Dette problemet gjelder også Politiet som har sine spesialbetjenter. Som en operatør i politiets spesialstyrke Delta (Beredsskapstroppen) uttalte i et festelig lag en gang: “veien til det kriminelle miljø er tidvis svært kort”. Når kriminelle miljøer får “tak i” personell med bakgrunn fra Etterretningstjenesten, FSK/HJK, MJK og Delta har storsamfunnet fått et stort problem å løse. De møter profesjonelle good guys, som kjenner taktikk og operasjonsmønster, på feil side av spillebrettet. Plutselig har de gamle kollegaer mot seg. Helt lik problematikk i andre land og særlig i øst hvor spesialsoldater kom i mafians klør.

Forsvaret har et skummelt problem.