Milblogg

“Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye” (Matt7:1-6)

Siden 2007 har ulike IT og sikkerhetsavdelinger tilknyttet Forsvaret økt sitt fokus på hvordan uskyldig bruk av sosiale internettforum kan true sikkerheten til personell og avdelinger i Forsvaret. Flere ganger har man fått spalteplass i riksmedier for å minne soldater og andre ansatte på hvilken sikkerhetsrisiko dette kan utgjøre (1). Det er mye som tyder på at Forsvarets oppvask har gitt resultater, selv om noen kanskje har dratt sikkerhetsbegrepet litt langt (2). Et velkjent begrep lyder «better safe than sorry», noe som kan forsvare policyen på dette området.

Det er da beklagelig når mye tyder på at Forsvaret lett kan komme opp i en situasjon hvor de burde si «sorry» til utallige tidligere og nåværende tjenestegjørende. Intranettet som brukes i Forsvaret, FISbasis (3), kan for uærlige sjeler betegne seg som en gullgruve fylt med personopplysninger. Noen steder kan man finne komplette lister med fødselsnummer og navn på tjenestegjørende, mens andre soldater var ekstra uheldig, for her finner man også personopplysninger om pårørende, adresser, telefonnummer også videre. I tillegg er det eksempler på tilsvarende lister over personell som har avsluttet sitt forhold til Forsvaret for lenge siden.

I dagens IT-samfunn er det ingen tvil om at personopplysninger på avveie kan skape problemer, og med den naive holdningen til personvern som i dag eksisterer i enkelte militæravdelinger, kan dette fort bli tilfelle at opplysningene havner i feil hender. Hva ville du selv følt hvis du en dag merket at noen hadde opprettet og brukt telefonabonnement i ditt navn, omadressert posten din eller opprettet bankkonti i ditt navn? Dette er noen eksempler på hva kriminelle kan bruke personopplysninger til. Spekulasjonene rundt hva en eventuell fiendtlig makt kan bruke disse opplysningene til, velger jeg å overlate til leseren.

At dette er et dagsaktuellt tema, kan Justisminster Knut Storberget bevinte. Han kom i en lignende situasjon 2.september (4) og hadde følgende kommentar til avisa Glåmdalen:

«– Dette er svært alvorlig. Det går ikke an. Slik kan vi ikke ha det. Jeg er skremt, sier en alvorstynget Storberget – med hakeslepp.»

Mitt forsiktige anslag er at jeg hadde tilgang til over syv hundre navn og fødselsnummer, både til menige og befal. Og dette var informasjon som jeg absolutt ikke hadde behov for i min stilling. Med tanke på hvor stor andel av avdelingen dette utgjorde, vil jeg påstå at en slik nonchalant håndtering av soldatenes personvern var standarden i avdelingen og ikke kan bortforklares med menneskelig svikt. I såfall har mange mennesker sviktet, uavhengig av hverandre.

Det ville derimot ikke være menneskelig svikt hvis jeg fikk med meg disse listene ut av leirporten. Vel ute av porten kunne jeg solgt listene til høystbydende, uten at mistanken noen gang ville falle på meg. Jeg er dog fullt klar over at alle som har tilgang til FISbasis har blitt sikkerhetsklarert, men, mindre du har slektninger eller andre kontakter i feil land, blir tatt for fyllekjøring eller på noen annen får en straffbart handling på rullebladet, er en sikkerhetsklarering innenfor rekkevidde for de fleste.

På mange måter har Forsvarets holdning til fordelene og ulempene med internett bidratt til å styrke operasjon- og personellsikkerheten, samt skremme livet av en stakkar i justisdepartementet (5). Det er da ekstra beklagelig at man ikke klarer å holde orden i egne rekker.