Foto: privat

Nordmenn er naive. Er bare å slå fast. Sosiale medier er en klar og direkte trussel mot Forsvaret og norske interesser. Cyberforsvaret av norske interesser har blitt en formidabel oppgave og hjelper lite om de ansatte lekker i ulike private og offentlige settinger. Siden 12.mai 2007, har Milforum rettet klar advarsel mot bruk av sosiale medier for Forsvarsfolk eller personer som tilhører relaterte tjenester/stillinger. Våren 2007, tok Facebook av for alvor hva gjelder menig mann, og det dukket brått opp en rekke grupper for ulike avdelinger, “vi som liker…” med videre. Her ble antall Forsvarsrelaterte grupper plutselig mange over natten og et stor antall personer kompromitterte egen ID og tilknytning til avdeling “xyz”. I tillegg kompromitterte mange sine kamerater/kollegaer/makkere og egen vennekrets for åpen linje. Det tok faktisk flere år før fokus rundt personvern for alvor slo inn. Etterhvert kom NSM på banen med advarsler og ulike presentasjoner. Milforum har altså som nevnt gått klart ut siden 12.mai med bekymringsmelding rundt sosiale medier. Og på samme tid, raslet Heimevernsdistrikt Oslo (HV-02/Derby) med sablene. Sikkerhetsstaben truet ulike soldater som benyttet Milforum med negative uttalelser på rulleblad og enkelte med oppsigelse av kontrakt – men bruk av Facebook med fullt navn (på Milforum har man et annonymt nick) og tilhørighet til ulike avdelinger i HV-02/Derby. Dette vitner om svært liten kunnskap om internett, ulike sosiale medier vs mulighet for kompromittering av informasjon som i verste fall kan skade rikets sikkerhet.

Nordmenn er naive - vi tror ikke det har noe å si at jeg skriver dette, viser bilder fra siste øvelse eller bilde av meg og mine kollegaer under patrulje i Afghanistan. Det kan jo ikke ha noe å si? Sosiale medier er en direkte trussel mot Forsvaret og norske interesser. Sunt bondevett og vær varsom plakater må bankes inn hos såvel topp- som bunnskikt i Forsvaret. Og man har en lang vei å gå.

Det er overraskende på samme tid hvordan garvede offiserer, spesialsoldater og andre i svært utsatte stillinger, nærmest i “ammetåke” benytter Facebook med updates fra såvel tjeneste som privatliv. Informasjon om type kjøretøyer, nasjonaliteter man jobber med, trekk ved leir/by/land, daglige rutiner m.m. ispedd de sosiale aspektene ved utenlandstjeneste gjør at mange river seg i håret over skjødesløs omgang med informasjon. Særlig skummel er den private delen av informasjonen som legges ut skummel. Skummelt fordi man kan fort danne et klart bilde av personen, hva vedkommende er svak for (damer, biltyper, trening/sport, musikktyper, mat m.m.) og således enkel sak å forføre med rette midler/personell. Igjen kommer Ola-dunk og hevder “slapp av – Spetznaz er ikke ute etter meg! Slapp av – jeg er totalt uinteressant for FI (fienden) – jeg vet hva jeg gjør!” – Nordmenn er navie. Små biter kan fort bli til et svært klart bilde for fienden – det være seg rent militært eller sivilt som industrispionasje, kriminell virksomhet m.m.

Og med dette som bakteppe: hvorfor er mange i Forsvaret så redd Milforum? Hvorfor retter de ikke heller sterkere og klarere innsats mot sine ansattes bruk av Facebook, Twitter m.m. På Milforum er man skjult bak et nick, det er over 60 moderatorerer, majoritet garvede Forsvarsmenn og kvinner med sterk motivasjon og holdning om å holde informasjonen ryddig og i henhold til instrukser. Vi kommer jevnlig med oppfordring om å skjule seg selv (persec) for de som skal inn på ulike opptak – dette har vi gjort siden tidenes morgen. Vi vil ikke at gradert informasjon eller personinformasjon skal lekke ut. Vi vil virkelig ikke det, og med den aktive moderatorstaben Milforum har, kan vi vise til en svært god track-record for dette. Og med den overload av informasjon som finnes på Facebook – er virkelig Milforum mer skummel en Facebook?

Avslutningsvis: Ulike avdelinger har benyttet Milforum gratis til rekruttering siden 2005. Gratis. Men de har gjort det litt “under radaren” for ikke å få kjeft. Ære være de – antall personer som har blitt motivert, funnet informasjon og gode råd for så å ha kommet dit de ønsket er mange – svært mange. Forsvaret burde heller samarbeide mer med Milforum og utnytte den unike muligheten til å nå bredt ut til såvel aktivt/stadig tjenestegjørende, store deler av HV-Norge og fremtidige soldater som er på informasjonsjakt. Og man skal være glad Milforum er på “rette” hender. Mengden informasjon er formidabel og mengden vokser for hver dag som går. Og mye kommer “offline” utenom diskusjonene. Her snakker vi sensitiv informasjon. Et tankekors for mange.

Nordmenn er naive. De få der ute som har forsøkt å rette opp feil av egen skjødesløs omhandling av informasjon, har funnet ut hvor vrient det er å få slettet slikt fra søkemotorer, nettsteder m.m. Er det først lagt ut, må man anta at informasjonen er kjent, selv for FI (fienden tross “dramatisk” det høres ut). TTT er et velkjent prinsipp vi er store tilhengere av på Milforum:

T – Tenk
T – Trykk
T – Tal

Du snakker – hvem lytter? er også en gammel slager som burde vært på topp 10 listen i Forsvaret. Aldri før har vi lekket så mye som nå. Og vi sier at PST lekker? Sjekk Forsvaret. For ikke snakke om privat næringsliv i Forsvarssektor. NSM med fler har en formidabel oppgave foran seg i krigen om informasjon.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Foto: Terje Pedersen ,ANB

Siste store sak med PST vitner om en organisasjon med tilhørende samarbeidspartnere (viktig pressisering) som ser ut til å lekke. Medarbeidere i betrodde stillinger som ikke klarer å holde informasjon der den hører hjemme kan synes å være et faktum. Dette irriterer selvsagt mange – særlig forsvarsadvokatene til de tiltalte. Og dette i et av våre viktigste og mest betrodde etater hvor diskresjon og profesjonalitet skal stå i høysetet. Dette må være utrolig frustrerende for kanskje 99 % av PST sine medarbeidere som gjør en svært viktig jobb for vår nasjons sikkerhet. Særdeles dyktige mennesker med holdninger, utdanning, erfaring og i sum kompetanse få er forunt. Noen få råtne epler ødelegger så til de grader for helheten. For ikke så snakke om pressefolk som lukter førstesideoppslag og hiver seg på som blodsugere – som uten hensyn til nettopp rikets sikkerhet, kompromitterer særdeles sensitiv informasjon til fordel for oppslaget og som endrer operasjonsplaner i saker som den siste aktuelle saken – tidligere enn planlagte pågripelser. Dette er svært uheldig.

Tilbake til lekkasjene. Kan hende at en eller flere medarbeidere i f.eks. PST pleier omgang med medlemmer av norsk/utenlandsk presse og således føler seg “viktig” og sentral ved å kunne lekke smådetaljer som ganske sikkert treffer nyhetsbildet som “annonyme kilder”. Særdeles uheldig og uprofesjonelt. Så skal man også stille seg spørsmålet om lekkasjene faktisk ikke kommer fra PST-hold men fra politisk hold som jo tidvis blir orientert lenge før menig mann blir det (som også orientert om i denne saken). Rådgivere og/eller andre høytstående tjenestemenn som får tilgang til de indre rekker og tilgang på informasjon som for de fleste hører hjemme i en James Bond film. Sannheten antas å komme frem før eller siden.

Man kan vel lett sette seg inn i en f.eks. PST ansatts situasjon hvor han eller henne brått sitter å jobber med en høyaktuell terrorsak som innvolverer rikets sikkerhet, storpolitikk med USA og Afghanistan som bakteppe, får lyst å fortelle litt til sin krets om at vedkommende faktisk “er noe” og sitter i en særdeles viktig arbeidsgruppe m.v. Journalister er tidvis noen sjarmerende vesner som innbyr til tillit og over tid åpner viktig plasserte embetsmenn til å “lekke”. Målbevisste og dyktige får de med seg biter her og der som til slutt blir en kanskje stor nyhetssak som nå.

En av menneskets store svaket er kunsten å kunne holde kjeft.

Og denne siste påstanden leder over til skråblikk til Forsvaret:

Forsvaret
Man kan jo også undres over hvorfor høystående (og laverestående) embetsmenn i for eksempel Etterretningstjenesten og andre relativt skarpe avdelinger har aktive Facebook profiler med updates fra tjenesten blandet med privatlivet. Naiv holdning til persec/opsec (personsikkerhet/operasjonssikkerhet). Her må NSM ha sviktet i å få frem budskapet og realitetene i å blottlegge seg på nett og/eller mottakerne har misforstått budskapet til NSM. En smal sak for utenlandske menn og kvinner med mørke frakker som ønsker å lage en personlighetsprofil og deretter kartlegge svake sider ved vedkommende som kan utnyttes til fordel for et spill om informasjon. Svært enkel. Men dette gjelder også andre deler av Forsvaret hvor aktive offiserer og menige har profiler på nettsamfunn med fullt navn, hvor kartlegging av venner/bekjente/familie, holdninger, interesser og til og med bilder – etterretningsinformasjon som bare ligger der ute til nedlastning. For ikke å snakke om HV personell som på åpen linje (Facebook) forteller når/hvor de drar på øvelse, spør hverandre, via Facebook (!) om de skal være med på øvelsen m.v. Her var Milforum ute med klare advarsler og skrekkeksempler helt siden 12.mai 2007.

Nordmenn er navie på dette området. Og så er man skeptisk fra Forsvarets side til Milforum hvor man er skjult bak en nick? Forstå det den som kan.

Foto: NRK - Etterretningstjenestens hovedkvarter

Det kan virke som at det er “in” å nærmest briefe at man kommer fra eller jobber i f.eks. Etterretningstjenesten. En observasjon i et bryllup forleden var nettopp i denne kategorien. En E-tjeneste ansatt med over ti år på “huset” sitter å legger ut til sidemann på bordet om hva han jobber med, tidligere “prosjekter”, svakheter og styrker ved et lands minoriteter han hadde jobbet med, antall reiser til og fra dette landet m.v. Og dette før vedkommende var tydlig beruset. Neste tilstand ut på kvelden med økt inntak alkohol var økt mende informasjon. En gullgruve for enkelte grupperinger i aktuelle lands konflikt. Naivt og underbygger påstand om at en av menneskets store svakheter er ikke klare å holde kjeft. Å høste anerkjennelse fra venner, kollegaer og familie synes å være viktigere enn rikets sikkerhet for mange. Skremmende.

Krigshovedkvarteret samt antall ansatte i Etterretningstjenesten
For ikke å snakke om blemmene med avsløringene av Krigshovedkvarteret ved Sundvollen (selv uinteresserte pensjonister med blått hår ville forstått ved passering av de to inngangene til Krigshovedkvaret, at her er det noe militært og svært spesielt. Signaturen er jo ikke til å ta feil av. Utrolig! Og når “utrolig” er tatt opp: avsløringen av antall ansatte i E-tjenesten hører da i aller høyeste grad hjemme i denne sammenhengen. Siste to avsnitt fortjener eget blogginnlegg.

En gammel kyotekriger sa en gang at biter av informasjon kan satt i system gi et svært verdifullt etterretningsbilde.

Hvor proffe er vi egentlig?

BM”Annonyme kilder”

Oppdatert: Interessant artikkel i VG om hemmelige tjenester i USA

Foto: Forsvaret

Norge har mistet nye fire soldater i konflikten i Afghanistan. Alle er vi blitt vitne til tilnærmet nasjonal sorg hver gang en norsk soldat omkommer i strid i Afghanistan. Like trist hver gang og siste hendelse tok fire liv. Og hver gang er det høyt nivå på deltakelse fra det offentlige Norge. Og hver gang stiller stadig flere spørsmåltstegn ved deltakelsen i kampen mot terror. Noe som fortjener eget og lengre blogginnlegg er bakgrunnen for konflikten og de egentlige årsakene til at Bush og nå Obamaadministrasjonen kjører operasjonene slik de gjør.

Og om ikke dette er nok, har vi bitre tidligere veteraner fra INTOPS som leverer medaljene sine tilbake til Stortinget. Slikt skaper overskrifter. Tidligere innlegg på Milblogg har påpekt at Forsvaret har et skummelt problem med tidligere veteraner. Ikke bare de fra INTOPS men også de med bakgrunn fra spesialstyrker. Se for mer om dette.

Våre soldater blir sendt ut i en konflikt der fienden ofte ikke har noe tape. Våre menn og kvinner har alt å tape. Fienden er på hjemmebane og er vant med enkle kår. Våre menn og kvinner er på bortebane med alle de bakdelene det tilsier. Vi er deltakere i big boys game med big boys rules hvor vi dessverre blir for skolegutter å regne da fienden benytter tidvis skitne triks – og hvem vet – vi hadde kanskje gjort det samme om vi var i deres sko. Og nå trekker britene seg ut av hardt rammede områder.

Bisettelsene er i gang for de fire som omkom denne gangen. På Milforum har det foregått en innsamling som vanlig til kranser.

Vi går en potensiel stygg høst i møte. Stadig flere eksperter er enig i denne påstanden. Antall kister som kommer hjem kan øke dramatisk i august og det offentlige Norge må være forberedt på dette. Og våre unge soldater som har et heltesyn på INTOPS bør kanskje gå i tankeboksen en ekstra gang før de signerer kontrakten med Forsvaret.

Foto: FOTO: ARASH A. NEJAD

Forsvar musikken!

Innlegg mottatt av Milforum bruker. Publisert av Admin.

Under denne tittelen publisert i Aftenposten 14.04.10 skrev OLE EDVARD ANTONSEN, INGAR BERGBY, ARVID ENGEGÅRD, TROND KORSGÅRD, OLE KRISTIAN RUUD - kunstneriske ledere Forsvarets musikk, følgende innlegg.

”Forsvarets fem profesjonelle musikkorps er igjen truet av budsjettnedskjæringer. Til høsten har 153 musikere ikke penger til å spille konserter. Brigader Holmenes skriver i Aftenposten 31. mars at korpsene har hatt et merforbruk i 2009 som må dekkes i år.

Økte rammer.

For de sivile orkestrene og ensemblene i Norge ligger produksjonsmidlene på 20–25 prosent av samlet tildeling, for Forsvarets musikk var marginen i fjor ti prosent, i år er den nede i fem prosent. Dette i kontrast til fjorårets stortingsmelding «Kultur å forsvare» (St.m. 33), der rammene foreslås økt.

Uten musikkfaglig begrunnelse.

Holmenes har uten musikkfaglige begrunnelser bestemt rammer og ambisjoner for korpsene i år. Med hjelp av hvilke rådgivere, med grundig innsikt i norsk kulturliv, er disse beslutningene fattet?

Viktig aktør.

Forsvarets musikk er en viktig aktør i musikklivet: Det er landets største arbeidsplass for profesjonelle blåsere, musikerne er forbilder for store deler av det frivillige musikklivet, og ved sin fleksibilitet treffer korpsene et annet publikum enn de større orkestrene. De turnerer i distriktene og driver oppsøkende virksomhet ved skoler, barnehager og institusjoner.

Allsidig.

Allsidigheten gjør at Forsvarets musikk spiller alt, fra små kammerensembler via større ensembler og storband til fullt korps. Deltagelse ved Forsvarets egne seremonier, konserter for Forsvarets personell og pårørende, julefeiring for soldatene i Afghanistan og Norsk Military Tattoo er blant korpsenes militære oppdrag. Flere Spellemann-nominasjoner og -priser, Årets utøver i Norsk Komponistforening 2008 og positiv presseomtale landet rundt, er med på å gi Forsvaret et godt omdømme i det sivile samfunn.

Troverdighet.

Forsvarets musikk trenger profesjonelle rammebetingelser. Langsiktig planlegging blir umulig når perspektivet bare er inneværende år. For korpsene handler det om troverdighet overfor samarbeidspartnere, for Forsvaret om troverdighet som aktør i kultur- og samfunnslivet.

Tiden er inne for å vurdere alternative forvaltningsformer av Forsvarets musikk, som for eksempel øremerkede midler via forsvarsbudsjettet, en egen stiftelse under Forsvarsdepartementet eller finansiering via Kulturdepartementet. Noen ekstra midler til produksjon gjør korpsene i stand til å spille konserter i hele 2010.

Politikerne har ansvar.

Norske politikere har bestemt at musikken skal bestå, endog øke sitt ambisjonsnivå, og de sitter derfor med nøkkelen til korpsenes fremtid.”

Jeg er stor tilhenger av korps. Jeg har ikke spilt selv, men har barn som spiller i skolemusikken. Og jeg kan forstå argumentet som “forbilder til de frivillige korpsene” og “er med på å gi Forsvaret et godt omdømme i det sivile samfunn”. Jeg er også tilhenger av Forsvaret som “kultur- og tradisjonsbærende institusjon”, det være seg militære tradisjoner og kultur eller som her kunstnerisk uttrykk gjennom musikk.
Når det er sagt må jeg også legge til at jeg er stor tilhenger av Forsvarets skarpe ende. Og i dagens pressede økonomiske situasjon ser jeg at det ikke er plass til alt man ønsker seg i grønt/blått. Da må man prioritere og eventuelt kutte ned på enheter og omfordele midler.

I forsvaret er en krone en krone. Så hver krone som ikke brukes på pansring av kjøretøy, riktig PBU (personlig bekledning og utstyr) og trening i forkant som bidrar til å løse oppdragene på en tilfredsstillende måte og berger en soldats liv i Afghanistan, men isteden brukes på tuba – er en krone brukt på tuba. Problemets kjerne – slik jeg leser det – er at det offentlige Norge nok en gang overestimerer hva man har råd til å drive, og følgelig blir nødt til å spare seg til fant. Jeg ser det selv i Heimevernet, der man årlig bruker en milliard på å opprettholde strukturen, men knapt nok har penger til å trene, slik at man får igjen svært lite stridsevne for de investerte midlene.

Og det er nettopp det som er kjernen for Forsvaret, Stridsevnen. I de vanligste diskusjonene i Forsvaret er det “most bang for the buck” som gjelder. Hvor mye ”ild i målet” får man for x antall kroner? Hva gir mest effekt for minst innsats? I denne diskusjonen er det “mest lyd og kultur for pengene”. Og da stiller jeg meg spørsmålet,

“Trenger Forsvaret virkelig å formidle så mye kultur innen et “snevert” interessefelt?”

Selv om det er trist for de ansatte det ville berørt er mitt svar på det spørsmålet “Nei, men vi må formidle litt.” Jeg mener at i tillegg til Garden må Forsvaret ha et korps/orkester med profesjonelle heltidsmusikere. Og da mener jeg “ett”, ikke “fem”. Og da kommer selvfølgelig diskusjonen “Hvilket skal bevares?”
Det er altså 5 profesjonelle korps/orkester i Forsvaret. Gardemusikken (3. Gardekompani som inneholder Musikk-, Signal- og Drilltroppen) er et 6. korps, men disse består av vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjenesten. Med totalt 6 korps så er det vel faktisk mer enn ett korps pr operativt kompani i Hæren.

Sitat mil.no:

FMKN ble opprettet i 1911. Det er det yngste og nordligste av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps, og holder til i Harstad. I et normalår holder ensemblet ukentlige konserter og turnerer i inn- og utland. Forsvarets musikkorps Nord-Norge er, som navnet tilsier, først og fremst et korps for Norges nordligste landsdel.

Sitat mil.no:

FSMK
Forsvarets stabsmusikkorps er blant landets eldste kulturinstitusjoner og er Norges største profesjonelle blåseorkester med 39 fast ansatte musikere. FSMK er Forsvarets viktigste representasjonsorkester i Oslo.

Sitat mil.no:

FMKV
Forsvarets musikkorps Vestlandet (FMKV), kjent i lokalbefolkningen som “Divisjonsmusikken” er et av Forsvarets fem profesjonelle ensembler. Korpset har røtter tilbake til 1792 og består i dag av 28 topp høgskoleutdannete musikere.

Sitat mil.no:

KNMM
Kongelige norske marines musikkorps, eller Marinemusikken, er ett av fem helprofesjonelle militærkorps i Forsvarets musikk. Korpset kombinerer militære tradisjoner med utadrettet musikkformidling og gjester jevnlig flere festivaler rundt om i landet.

Sitat mil.no:

LFMK
Luftforsvarets musikkorps holder til i Trondheim og er ett av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps. I tillegg til våre militære oppdrag spiller vi årlig rundt 100 konserter for vårt sivile publikum. LFMK holder et høyt kunstnerisk nivå og våre 28 musikere behersker de fleste genre.
Jeg ser for meg en veldig diskusjon om hvem som er best, eldst, viktigst etc. ved en utvelgelse om man går til det skritt å legge ned deler av virksomheten, men det er i hovedsak “uvesentlig”. Like uvesentlig som i alle andre diskusjoner om nedleggelse av avdelinger i Forsvaret. Spørsmålet er først og fremt “Skal musikk være en del av tradisjonene i Forsvaret eller ikke?” Dernest er spørsmålet eventuelt “Hvor mange korps, alternativt hvor stort og hvor skal det være lokalisert?”

I min verden hvor bevilgningene til Forsvaret i all hovedsak skal prioritere stridende enheter dernest suverenitetshevdelse og til slutt alt annet, ser jeg for meg ett korps basert på profesjonelle utøvere i tillegg til Garden. Jeg vil ikke ta stilling til hvilken sammensetning det “nye” korpset skal ha eller hvilket som skal leve og hvilke som skal avvikles. Bare ytre min mening om at korps er en del av de militære tradisjoner og som må ivaretas. Forsvarets musikk har svært lite med Forsvarets kjernevirksomhet å gjøre og i situasjoner hvor man må kutte så mye at man i realiteten bygger ned Forsvarets stridsevne, er det helt meningsløst at man skal fortsette å bruke midler på så mange korps.

Riktig nok er det lenge siden korpset gikk i første rekke og spilte hymner til inspirasjon for de kjempende soldatene i striden, eller ble brukt som signalbærere for strategiske valg på den samme slagmarken. Men like fullt er det en tradisjon like gammel som andre organiserte militære tradisjoner.

Et militærvesen uten musikkorps er et vesen uten sjel. Et klinisk instrument kun til bruk for den spisse enden. Musikkorps i Forsvaret er like viktig som våre fort og salutteringer hvilke er en hyllest til vår nasjon ved viktige begivenheter. Vi er opptatt av å holde på tradisjoner og dette er en del av dem. Men alt med måte..

Politikerne har ansvaret, skrives det. Ja, de har ansvaret. Ansvaret for å prioritere. Prioritere mellom kultur og stridsevne. Prioritere mellom representasjon og nasjonens suverenitetshevdelse og sikkerhet. Ansvaret for å sørge for at de menn og kvinner som i dag er i krig har riktig og tilstrekkelig utrustning til å overleve. Og ansvaret for å opprettholde Forsvarets stolte tradisjoner.

Men hva er viktigst?

Mvh,

Milforum bruker

Mange drømmer om en karriere som Fallskjermjeger, Marinejeger eller Spesialjeger. Å bli en av våre tøffeste og modigste menn i spesialstyrkene. På Milforum finnes en rekke tråder som følger de ulike opptakene og de håpefulle i deres opptrening. Siden 2004 har det vært egne opptakstråder til disse svært spesielle tjenestene. FSK/HJK takket ja til å benytte Milforum og rett før launch, kom det kontra at “herrer høyere opp tør ikke”. Marinejegerkommandoen har vært på nett og tatt utfordringen med gratis bruk av et nettsted som Milforum. Her har de opplyst om tjeneste til massene. Ikke via en hotmail slik Telemark bataljon nå legger opp til og kun Facebook som rekrutteringsplattform. Hvor smart er det å legge opp til bruk av Facebook vs muligheten for videre kartlegging av potensielle søkeres personlige fremferd på nettsamfunnet? På Milforum har vi advart mot bruk av sosiale medier vs tjeneste i Forsvaret. Les mer om dette her.

Og et skrekkeksempel på pussig strategi i tillegg til TMBN og sin hotmail/Facebook kampanje, er HV-02 Derby i Oslo. Her har de personer i sikkerhetsstaben som åpenbart lider av et stort Milforum-syndrom. Milforum – den store stygge ulven Ivan har som innsatsvåpen når det smeller. Gutta ble i sin tid truet til taushet og som admin kom det stadig bekymringsmeldinger fra soldater i HV-02 som bad om at kontoen og innleggene de hadde ble slettet omgående da de ble truet med å få stygge uttalelser og mulig oppsigelse av kontrakt. Dette basert på harmløs informasjon lagt ut.

Og i nyere dato ble et initiativ av en jegertropp om å drive rekruttering på Milforum (les: informere om når det var opptak) truet til taushet og nok en noglet desperat mail til postmottak@milforum.net med anmodning om sletting umiddelbart. At HV-02 sikkerhetsstab skal true soldater til taushet og hemme yttringsfrihet er svært betenkelig. Har de vurdert verdien av all den gratisreklamen de har fått av Milforum siden 2004? Samholdet og motivasjon alle de ulike trådene om opptak og opptrening har skapt? Virker ikke slik.

Hvorfor skal enkelte avdelinger være paranoide i sin bruk av Milforum til generell rekruttering (gratis) mens de ukritisk bruker usikre Hotmails og Gmails samt Facebook til sin rekruttering? Facebook – hvor man “viser trynet” sitt uten å kunne skjule seg bak et alias i en opptaksfase. Betenkelig situasjon og som må skyldes dårlig skolering, manglende forståelse og/eller alder med resultat av “web er skummelt”.

Politiets sikkerhetstjeneste har i flere år slått fast at “utenlandsk etterretningsaktivitet mot Norge er HØY”. Jeg siterer fra sammendraget i den ugraderte trusselvurderingen for 2010:

Norge vil fremdeles være et mål for aktører som driver skjult anskaffelsesvirksomhet til fordel for mulige våpenprogram. I tillegg vil norske fagmiljøer fortsatt være attraktive mål for ervervelse av kunnskap og kompetanse som kan benyttes i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen.

Utenlandsk etterretningsaktivitet i Norge og mot norske interesser vil fortsatt være høy i 2010. PST forventer at politiske beslutningsprosesser relatert til nordområdene vil være særlig utsatt for fremmed etterretningsvirksomhet. Videre vil norske fagmiljøer som er teknologisk langt fremme på olje- og
energifeltet, være utsatte mål.

Sjef Nato, Fogh Rasmussen, ønsker mer oppmerksomhet mot “cyber threats”.

Anders Fogh Rasmussen said there were several international actors who want “to know what’s going on inside NATO, and they also use cyberspace to achieve their goals.”

“It’s really a broad range of threats. There are many actors in cyberspace, and we have to develop a capacity to protect ourselves against those attacks.”

Vi ser altså at Sjef NATO, og PST advarer mot etterretningsaktivitet mot både NATOs og Norges interesser. Et kjapt søk vil avstedkomme mange flere advarsler mot denne trusselen.

• Det massive angrepet på Estland i mai-2007 skulle være velkjent for de fleste.

• Den britiske sikkerhetstjenesten MI5 har tidligere advart mot kinesisk etterretning.

• Direktør i FBI, Robert Mueller, er klar i talen. “Militante grupper, stater og kriminelle organisasjoner utgjør en voksende trussel mot sikkerheten til USA, ved sine angrep på statlige og private datanettverk.”

• 01.10.09 fikk vi nyheten om at PST var koblet inn i et PC-tyveri. Tyveriet skal ha vært profesjonelt utført, og PC-en inneholdt informasjon med data om Sjtokman-utbyggingen.

• På milforum i mai-2009 handlet en tråd om en massiv overvåkningsoperasjon som skulle ha infiltert datamaskiner over hele verden, inkludert Norge. Angrepet skulle ha sitt utspring i Kina.

Det er et utall saker om lignende tilfeller og uttalelser fra høystående politikere, dette er bare et lite utvalg.

TIME

Etterretning mot stater og NATO har foregått “til alle tider”. Likevel ser vi at internett, og andre elektroniske midler (f.eks. “smart-mobiler”) utgjør store muligheter for innhenting av store mengder informasjon ved hjelp av angrep på datanettverk.

Det er liten tvil om at kunnskap er makt. Utenlandsk etterretning viser i følge PST “stor interesse for energirelaterte spørsmål og avansert teknologi. Norge har betydelige energiressurser, og nordområdene er et viktig utenrikspolitisk satsingsområde for den norske regjeringen. PST registrerer i dag størst etterretnings-virksomhet innenfor forvaltningen av olje- og gassressursene i nordområdene.”

Datasikkerhetsavdelingen ved Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), NorCERT, registrerte i 2009 4795 «hendelser» i form av organiserte dataangrep, innbrudd og virusutbrudd i norske bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter, en økning på 55 % fra 2008. På bakgrunn av dette la NSM i januar i år frem et forslag til myndighetene om et felles cybersenter, for å bekjempe slike “hendelser”. Dette skal ligge under NSM, i nært samarbeid med PST og E-tjenesten.

Har Norge og NATO forstått hvor stor trusselen egentlig er? Er Norge og NATO forberedt på å håndtere trusselen på en effektiv måte? Et sentralt punkt i Norges håndteringsevne blir nettopp å se hvordan NSM sitt forslag til cybersenter følges opp og prioriteres av myndighetene.

Denne diskusjonen kan du følge på milforum.net.

- Lucas

—

Informasjonsrådgiver hos NSM, Kjetil Veire, på Twitter: http://twitter.com/kjetilveire

Justis- og Forsvarsminister på besøk hos NSM. Aftenposten.no

Denne økningen er i tråd med Politidirektoratets (POD) rapport Politiet mot 2020, fra mai-08. I rapporten ønsker man å øke antallet politifolk i Norge fra 1.8 pr. 1000 innbygger, til 2.0 pr. 1000 innbygger innen 2020.

I rapporten har POD også pekt på hvilke utgifter dette forslaget, som de kaller for ”nøkternt”, medfører. Dette er en rapport som er helt sentral for politiets utvikling, og som er omfavnet og selvsagt velkjent hos Justisdepartementet. Justisdepartementet har faktisk overgått seg selv i opptaket av politistudenter.

Derfor blir det temmelig merkelig å se hvordan denne økningen følges opp. Justisdepartementet ser nemlig ikke ut til å følge opp økningen i opptak av studenter, med økning i antall stillinger i politietaten.

Justisministeren har selv slått seg på brystet på grunn av økningen i opptak, og pekt på Bondevik II-regjeringen som tok opp så altfor få, slik at politiet havnet i bakevja.

Dette står i kontrast til det NRK skrev i går. På landsbasis skal det kuttes 360 stillinger. Dette skjer fordi politidistriktene må spare inn penger som skal brukes på en sårt tiltrengt opprustning av politiets IKT-systemer. For eksempel vil Asker og Bærum, samt Romerrike politidistrikt, miste 50 stillinger hver. Follo vil miste 30 stillinger. Verken politimestrene eller ordførerne er fornøyde med tingenes tilstand.

Også i Hordaland politidistrikt har det blitt varslet kutt, i betydningen 20 årsverk mindre. Alle disse kuttene kommer i tillegg til alle de stillingene som allerede holdes ledige på grunn av manglende ressurser.

Så da kan man jo, gjennom et enkelt, logisk resonnement spørre justisminster Storberget: Hvorfor øker du opptaket av politistudenter så drastisk, om du ikke vil følge opp med stillinger til dem?

Denne diskusjonen kan du ta videre på milforum.net.

- Lucas

Den mye omtalte Skah-saken i Marokko har skapt debatt i norsk presse. For ikke å glemme Kongosaken hvor en tidligere spesialsoldat var innblandet og tematikken omfavnet flere land, private sikkerhetstjenesten og spionasje.

Og debatt har det blitt med rette. I Skah-saken har soldatene det norske folk på sin side. Slik oppleves det i allefall. En “nobel” sak hvor heltene hentet hjem de forsvarsløse barna fra skurken. “Alle” er happy. Men det skaper en prinsippiell viktig debatt som MÅ komme – og den er touchy all den tid den vil dreie seg om et etteransvar for Forsvarets del.

Foto: faksimile VG artikkel om Skah-saken

Forsvaret har et problem. Et problem som har vært gjenstand for ulike Hollywoodproduskjoner. Vi snakker om høyt utdannede og erfarne spesialsoldater med kunnskap og erfaring om ikke bare det å kjøre koke kaffe i felt. Den moderne James Bond i privat ærend. Allerede fra seleksjonen til en tjeneste ved en spesialavdeling, begynner doktrineringen av kandidatenes nye liv. Under utdanning og i tjeneste lærer de ekstreme kunnskaper om å ta liv, ta vare på seg selv og overleve under ekstreme forhold.

Dette ekstreme nivået skaper lagånd uten sidestykke. Et vennskapsbånd som går utover det normale gitt de helt unormale situasjonene soldatene er sammen om. Dette skaper varige sterke relasjoner som selvsagt støtter hverandre når en i nettverket har problemer. Det trengs ingen doktorgrad for å forstå dette. Det sier seg selv.

Foto: privat

Så til litt av poenget. Ved å utdanne personer til å bli svært profesjonelle krigsmaskiner, er det noe korttenkt å tilby soldatene 10 års kontrakt med 3 års bonus (dvs man står i ca 7 år med 3 års etterlønn). Det sivile samfunnet skal ta opp disse personene som da kommer fra ekstreme forhold og skal inn i det ekstremt normale mye omtalte “sivile helvete”. De fleste klarer det men ikke alle. Den spenning og adrenalin de har hatt i tjenesten sin de siste f.eks. 7-10 årene kan vanskelig matches i det sivile. Veldig mange med slik bakgrunn begynner i eventbyråer og tilbyr svært spesielle opplevelser og klarer seg bra uten søken etter det ekstreme i negativ forstand.

Så har du de som ikke klarer seg så bra sett med storsamfunnets øyne – de som trekker over i de mer ullne private sikkerhetsselskapene i ulike farger og fasetter, i inn og utland. Her dukker problemene opp. Med all den kunnskap de har fra Forsvarets kostbare og svært fokuserte trening, står de nå til disposisjon for det private markedet. Forsvaret har liten kontroll eller kunnskap om hva de tidligere stjernene deres bedriver. Og brått dukker de opp i ulike nyhetssaker med påfølgende svette PIO/kommunikasjonsoffiserer og sjefer som må uttale seg klokt. Som nå med den aktuelle Marokkosaken og Kongo. Her var det både spesialsoldater og en “Petter”. Sistnenvte politimann og etterretningsmann. Erfaring fra E-tjenesten skal man heller ikke kjimse av men man vet jo naturlig nok veldig lite utad om den type tjeneste og hva slags personer vi egentlig har i de mørke rom samt deres utdanning og erfaringsbank. Antakeligvis enda mer skremmende enn spesialsoldatene.

Og den fulle sannhet får vi aldri. Det forstår alle. Skottene i disse miljøene er nok gode og tette og den sannhet som blir presentert vil nok de fleste ta med en klype salt. Som i Skah-saken hvor Skah selv påstår skyting, påkjøring av bil og slossing vs “Petter” sin versjon av en seiltur.

Forsvaret har et stort ansvar for slikt personell overfor storsamfunnet. De trener og utdanner svært skikkede personer med rette holdninger og basiskunnskaper som menneske, til ekstreme situasjoner og de gir de unormal sensitiv kunnskap om en rekke disipliner. Å slippe slike personer ut på det åpne sivile markedet er et aldri så lite sjansespill og en antatt kalkulert risiko fra Forsvarets side. Forsvaret burde holde på de, sette de i stillinger så de blir i eget hus. For har de faktisk kontroll på slikt personell etter endt tjeneste? Og hva med oppdrag på fritiden?

Uten kontroll på slik human competence vil Utenriksdepartementet, Forsvaret og Politiet i overskuelig fremtid belage seg på flere og flere saker hvor tidligere stjerner brått er i rampelyset med påfølgende forklaringsbehov og potensielle politiske kriser.

Dette problemet gjelder også Politiet som har sine spesialbetjenter. Som en operatør i politiets spesialstyrke Delta (Beredsskapstroppen) uttalte i et festelig lag en gang: “veien til det kriminelle miljø er tidvis svært kort”. Når kriminelle miljøer får “tak i” personell med bakgrunn fra Etterretningstjenesten, FSK/HJK, MJK og Delta har storsamfunnet fått et stort problem å løse. De møter profesjonelle good guys, som kjenner taktikk og operasjonsmønster, på feil side av spillebrettet. Plutselig har de gamle kollegaer mot seg. Helt lik problematikk i andre land og særlig i øst hvor spesialsoldater kom i mafians klør.

Forsvaret har et skummelt problem.

Telemark bataljon svarer nå kun via Facebook og hotmail. TMBN  har benyttet Milforum gratis til rekruttering i mange år. Spørsmål fra potensielle søkere har blitt besvart på Milforum slik at flest mulig som lurer på det samme får samme svar. Dette har fungert utmerket helt til personell i TMBN bytter beite og nye krefter kommer. Nå er det tydligvis Facebook som gjelder og de som har spørsmål om tjeneste ved TMBN må sende mail til telemarkbataljon@hotmail.com om de vil ha svar. Sistnevnte virker i mine øyne svært useriøst og ved å kun benytte Facebook, vitner det også om en litt pussig strategi rundt bruk av sosiale medier. Nye krefter i rekrutteringsmiljøene er kanskje selv vant med en verden omspunnet Facebook.

Argumentet er at de ikke har tid til å oppdatere Milforum. Man når langt flere ved å svare i plenum, og ikke minst på en svært søkbar plattform som Milforum er, deriblant på Google. Envis kommunikasjon på Facebook om opptaksrunder og svar på spørsmål via mail tar jo langt mer tid enn å benytte f.eks. Milforum. Og det gratis – må ikke glemmes. Hvor er logikken?

Milforum klager ikke over tapet av TMBN som aktiv rekrutterende avdeling slik det var i gamle dager – stiller oss mer undrende til rationalet og logikken i denne nye strategien på nett.

Fremtidens soldater ved TMBN finnes tydligvis på Facebook og Facebook only.

Foto: Forsvaret

En jente på 24 år postet følgende på Milforum nylig – et innlegg som skapte god debatt:

Anyway… Jeg er en jente på 24 år.. Var på sesjon å ble kjent tjenestedyktig. Under samtalen med sesjonsoffiseren så skulle jeg nevne noen avdelinger jeg ønsket meg inn i. Så jeg sa klart ifra at jeg ønsket meg inn i Hæren (bare ikke HMKG).

Jeg vet ikke helt hva slags syn man har på jenter med barn i forsvaret men dette er noe jeg virkelig ønsker å gjennomføre! Men problemet var at Herr X ikke ville anbefale meg til noe annet enn HMKG pga avstanden hjem, pga alderen min etc. Jeg prøvde tydelig å presisere for han at jeg ønsket en karriere i forsvaret! Men det var en del om og men…

Jeg sa klart å tydelig ifra til SO at jeg har en grei avtale med faren til barna om samvær og at det ikke ville bli noe problem.
Men han var så utrolig negativ og skeptisk!

Hvor må jeg evt henvende meg nå om jeg skal sette opp nye ønsker?

Skal det virkelig være slik at jenter som ønsker en karriere og som tydlig presiserer dette skal bli møtt med en negativ holdning og nærmest holdt tilbake fordi vedkommende sesjonsoffiser føler personlig at hun f.eks. heller bør ta vare på barnet sitt, tross at vedkommende har kontroll på siutasjon og et sterkt ønske om en karriere? Ikke rart jenter er skeptiske hvis dette er en holdning man ofte blir møtt med i ulike ledd i Forsvaret. Og “varepraten” blir ikke akkurat bra av slike kjedlige opplevelser slik jente 24 har opplevd. Prisverdig at hun gir gass tross det skjeve møtet med Forsvaret.

Et annet sitat man bør bite seg merke i:

Men et merkelig syn på kvinner hadde han iallefall… Ordet likestilling eksisterte ikke helt hos han.

Et par relevante linker om tematikken.

Blogg 1

VG: Trakasering i Forsvaret