Søk

Krigerkultur i en fredsnasjon

Krigerkultur i en fredsnasjon

Foto: Dag W. Grundseth – Norske soldater i Meymaneh, Afghanistan

Krigerkultur i en fredsnasjon

I et innlegg i tråden med tittelen «Krigerkultur i en fredsnasjon», skriver bruker noric1 følgende tilbake til september 2010 om en stadig relevant problemstilling: Krigerkultur i en fredsnasjon:

«Her synes jeg mange lager en diskusjon av noe de ikke har peiling på og tydeligvis ikke nok informasjon om.

For å ta det siste først: Stanghelle gir uttrykk for et synspunkt som mange tydeligvis deler: at krigen i Afghanistan skaper et hat mot Taliban og andre fiender vi møter på slagmarken, og at dette er grunnlag for en krigerkultur som eksisterer både der nede og her hjemme. Min erfaring er at soldatene våre i Afghanistan har et ganske naturlig forhold til fienden (også kalt Anti Afghan Fighters eller opprørere), og en god porsjon respekt for fiendens dyktighet i strid. De som uttrykker hat og liten respekt er for eksempel tidligere sjef TMBN, Oberst Rune Solberg, som sa at angrepet som drepte Joachim Olsson var «feigt og utført av usle kryp». Dette underminerer fienden, og gir uttrykk for mye mindre respekt enn det jeg mener soldater på lavere nivå har. Jeg kan godt komme med eksempler på at soldatene våre ikke «hater» fienden, men de hører nok ikke hjemme på et ugradert forum som dette.

Det er også mange som trekker paralleller mellom holdningene i Armadillo og holdningene til norske soldater, men også her synes jeg at folk trekker slutninger på ganske tynt grunnlag. Kan man si etter å ha sett Armadillo at danske soldater har dårlige holdninger med tanke på fienden de slåss mot? De har kanskje en del upassende kommentarer og nedsettende språkbruk «in the heat of battle» og rett etterpå, men hvis man går litt dypere inn for å kartlegge holdninger tror jeg soldatene har relativt mye respekt og et profesjonelt forhold til den fienden de slåss mot. Mye av det som skjer etter den berømte «likvideringen» (som egentlig er drillen Ta grop), f.eks. at 3 merker blir delt ut på opstillingsplass, og at folk tar bilder med krigsbytte, er ting militære gjør for å kunne takle ekstreme situasjoner i ettertid. Anerkjennelse er viktig!
Men for sivile ser det kanskje ut som at likvideringen ikke blir debattert eller kritisert i avdelingen, men at den kun blir feiret og sett på som en utelukkende positiv hendelse. Det er, etter min mening, viktig å trekke frem det positive etter en såpass ekstrem kontakt, og heller ta «hva kunne vi gjort annerledes»-diskusjonen litt senere, når folk har roet seg og fått adrenalinet ut av kroppen, og dette er jeg sikker på at danskene også gjorde. Alle profesjonelle avdelinger har en grundig teknisk debrief etter slike hendelser for å kunne lære noe av det de har gjort. Her synes jeg kommentaren til Karlsson i Aftenposten i dag treffer spikeren på hodet.

Jeg synes også at mye av det som sies om «Til Valhall» her er bare tull basert på feil informasjon. Selv om feltprosten har uttalt det, var det ingen som ropte «Til Valhall» ved båra til Jokke, og heller ikke i begravelsen, men på en lukket minnestund med de som var involvert i angrepet. Kampropet har heller ikke noe med religion å gjøre, og heller ikke noe med krigerkultur å gjøre. Dette er avdelingskultur. TMBN har et vikingskip som avdelingsmerke (godkjent av Kongen), de jobber i et bygg som heter Ormen Lange, og har en ridderorden som heter Den Grønne Leidang. Militære avdelinger har hatt kamprop i tusenvis av år, og når Mek 4 skulle etablere en avdelingskultur var «Til Valhall» et kamprop som gjenspeilte vikingsymbolikken til TMBN, og det er såvidt jeg vet ingen i TMBN som tror de kommer til Valhall når de dør. Det er nok heller ingen som ønsker å dø og dermed komme til Valhall, men et kamprop har til hensikt å skape samhold og avdelingsfølelse, og det har dette også gjort. Og var det noe Jokke var stolt av så var det nettopp dette.

Det virker som at diskusjonen om krigerkultur/profesjonskultur begynner å ta av nå, og det kan bli spennende å følge med både på diskusjonen og resultatet av denne. Vi kan jo fortsette diskusjonen her på Milforum også, selv om det er Krigsskolen som har fått oppdraget av GIH 🙂 »

Et par kommentarer i etterkant av dette innlegget:

@lukman:

Godt innlegg av noric1. Er lett for utenforstående besserwissere som feks meg å si mye rart. Men det er også lett å bli blind for egna svakheter i en organisasjon.

«Til Valhall!» som stridsrop er kanskje suboptimalt av flere grunner:

1. Dette er ikke et typisk stridsrop i vår kultur og har ikke noen tradisjon. Er mer av slaget, «hva tror vi at vikinger hadde ropet?». Hurra! er et tradisjonsrikt stridsrop (som svensker i Norge må jeg huske på at det ska være tre og ikke fire ganger).
2. Om man ska ha et stridsrop med innehold så bør det være et innehold som man kan stå inne for og som samler. «Til Valhall» virker mest være enn form av merkesvare bygging. Utsagnet at ingen tror på Valhall eller de krigeridealen som ligger bak dette stridsropet støtter opp om at det kanskje ikke er at godt stridsrop.
3. Det vil lett kunna brukes mot avdelingen ved feks en krise. Er ikke vanskelig å se at det kan bli en belastning mhp media og politisk nivå.
4. På sikt vil symboler kunne forandre kultur.

TMBN er etter hva jeg har skjønt en avdeling som har løst og løser sine oppgaver særdeles godt og profesjonelt. Kanskje man borde bygge avdelingskultur mer på avdelingens egen historie enn på et Norrønt arv som man har i felles med så og si alle nordiske militære avdelinger? Hva er spesielt med TMBN og med avdelingens historia? Det er i vært fall ikke Valhall.

@noric1 svarer:

Enig i dette. Men det er vanskelig å finne et kamprop og kanskje også et credo eller en kodeks som både passer for alle, i både krig og fred, og som ikke vil kunne gi noen negative konnotasjoner i media eller på politisk nivå. Media vil nok alltid kunne ta ting ut av sammenheng, og i politikken vil opposisjonen ofte gjøre det samme. Og hvis en skal ha noe som er politisk korrekt, for eksempel Respekt – Ansvar – Mot, blir det kanskje så kjedelig for gutta på lavere nivå at subkulturer vil oppstå.

Nå som krigerkultur er såpass aktuelt på operasjonelt og politisk nivå, og siden vi sannsynligvis vil ende opp med en felles offentlig profesjonskultur (eller soldatkultur?) for Hæren, tror jeg vi bør ta utgangspunkt i Forsvarets verdigrunnlag, Offiserskodeksen, Hærens kjerneverdier, TMBNs verdigrunnlag og bryte disse ned til noe som funker på kompani- og bataljonsnivå. Da vil vi ha den nødvendige forankringen til at vi vil kunne forsvare den offentlig.

Følg tråden her. Se også øvrige tråder på Milforum med tematikk som INTOPS, krigerkultur m.v.


Milforum ® er det militære nettsamfunn. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, det geopolitiske spenningsforholdet mellom ulike religioner og utviklingen geopolitisk mellom øst og vest i tillegg til å motivere sunn og oppegående ungdom som ønsker å forberede seg til en militær karriere, til opptak og tjeneste i Forsvaret. Se vår spesialside for deg som trener til opptak på Spesialjeger.net hvor du også finner eget, lukket forum. Vi har også egen temaside for Marinejeger og Fallskjermjeger.

Ønsker du skrive/blogge for Milforum? Ta kontakt med admin for mer informasjon.

Written by 

Relaterte innlegg